vindpust

hun ser ut over havet
kjenner små bølger stryke varsomt over bare tær
i den kjølige vinden hører hun
ankerspill og lavmælte stemmer
på et språk hun ikke forstår og hun
skjønner at hun er i et annet alfabet en annen
fortelling og at hun må fortsette å synge sine
klagesanger til havet og nettene

Dette innlegget ble lagt inn på Torsdag, April 24th, 2003 kl. 00:45 i kategorien Tekster. Du kan følge responsen på dette innlegget i RSS 2.0-strømmen. Du kan legge igjen en kommentar, eller en trackback fra din egen side.