På mandag så jeg dokumentarfilmen «De siste dagene», som omhandler jødeutryddelsene i Ungarn under andre verdenskrig. En dokumentar som virkelig rystet meg. Stephen Spielberg, som står bak dokumentaren, sier selv: «This is a lesson that does not need a spoonful of sugar to make sure it goes down sweetly. This is a lesson that must be learned painfully.» (*)
Tre scener fra denne filmen brant seg fast i minnet mitt: Den greske jøden som forteller om hvordan han som »Sonderkommando«-arbeider ble tvunget til å gå inn i gasskammeret og bære døde jøder over i krematorieovnene. Fortellingen om det vesle barnet som falt av en lastebil i konsentrasjonsleiren, hvorpå en tysk offiser slo barnet mot siden av vognen til blodet fløt, og så kastet det tilbake inn i lastebilen. Bildene av de «levende døde» skjelettmenneskene som ble frigitt av de allierte styrkene.
Dokumentaren er en smertefull påminnelse om den grusomme bestialiteten mennesket kan framvise. Den bærer fram et rop fra alle de menneskene som opplevde holocaust. Et rop til vår generasjon, og de generasjonene som kommer etter oss: Dere må ikke glemme!
Post a Comment