Den kronglete veien mot irakisk selvstyre
(Denne artikkelen ble lagt ut 12.04.2004, men er tilbakedatert til 27.02.2004 som er den datoen artikkelen ble skrevet.)
Veien mot irakisk selvstyre viser seg å være atskillig mer komplisert enn strategene i det hvite hus hadde sett for seg. George W. Bush har lovet velgerne i USA å ha overgitt styret i Irak til det irakiske folket innen 30. juni, men nå er tiden i ferd med å løpe fra ham.
Da George Bush den 20. mars i fjor erklærte at angrepet på Irak var i gang ble det gjort uten FN-mandat, og med formidabel motstand mot krigen, særlig i Europa. Fremrykkingen mot Bagdad gikk raskt, tross en del uforutsette vanskeligheter, og allerede en måned senere ble krigen ansett som vunnet. USA lanserte da den pensjonerte amerikanske generalløytnanten Jay Garner som leder for gjenoppbyggingen av Irak.
– Det vi har planer om å gjøre er å skape slike omgivelser i Irak at irakerne selv kan bygge nasjonen. Vi har akkurat startet en reise, men jeg vet ikke hvor lenge den vil vare, sa Jay Garner under et intervju med TV-kanalen Sky News.
For Garners del ble reisen kort. Under tre uker etter at han ble fløyet ned til Irak satt han på returflyet, grunnet sterk kritikk av planene for gjenoppbyggingen av landet. Den amerikanske ambassadøren Paul Bremer overtok. Nå, nesten et år senere, synes prosessen med å overføre makten til det irakiske folk å ha gått i stå, og irakiske geriljagrupper tar stadig amerikanske liv. Bare den siste måneden er rundt 10 amerikanske soldater bekreftet drept i trefninger eller som resultat av bombeeksplosjoner, og enda noen flere i ulykker.
Knipe
Mens situasjonen for styrkene som står i Irak er anstrengt, sier stattholder Paul Bremer at det fortsatt er minst ett år til det kan avholdes demokratiske valg, men George W. Bush har lovet sine velgere å overlevere makten i Irak til det «irakiske folket» innen 30. juni. Ayatollah Ali al-Sistani, som er øverste religiøse leder for sjiamuslimene, ønsker også valg før 30. juni. Dermed har Bush havnet i en lei knipe. På den ene siden presses han av opinionen i USA som vil ha sine kjente og kjære hjem fra Irak, og på den andre siden står visjonene han og strategene i det hvite hus hadde om å gjøre Irak til et mønsterdemokrati i midtøsten.
For å løse knipen er plutselig FN bragt på banen igjen. For et år siden sa Bush at organisasjonen gjorde seg «irrelevant» da de ikke ville gi FN-mandat til angrepet på Irak. Den 19. januar i år dro Paul Bremer til FN-hovedkvarteret i New York og bad på USAs vegne ydmykt om hjelp. Til svar fikk han at FN kunne være behjelpelige, men betingelsen er at det foregår på FNs premisser. Det er hardt å svelge for amerikanerne som i utgangspunktet har vært svært opptatt av å legge premissene for gjenoppbyggingen av Irak selv.
Interessekonflikter
En av årsakene til at prosessen med å etablere et styre i Irak er så komplisert er at det er svært mange interessekonflikter inne i bildet. Hoveddelen av befolkningen består av arabere, men gamle stammeforhold og delingen i de to muslimske religiøse retningene sjia og sunni skaper betydelige indre motsetninger. Den kurdiske minoriteten i nord ønsker størst mulig grad av selvstyre og utgjør også en urofaktor. Da det irakiske styrerådet, som er etablert av USA, satte seg ned for å jobbe med en midlertidig konstitusjon denne måneden kom de fram til fire hovedpunkter hvor det oppstår uenighet:
- Islamsk lov — Skal den være hovedretningslinje for lovgivningen, eller bare en kilde blant mange
- Hvor stor grad av selvstyre det kurdiske mindretallet i nord skal ha, og hvorvidt andre regioner skal få lignende rettigheter
- Formen på det nye presidentembetet: Sjia-muslimene ønsker at det skal reflektere at de er i flertall
- Kvinnenes representasjon i den nye regjerende forsamlingen
I tillegg til dette har amerikanerne sin egen agenda om å få på beina et demokrati i Irak som kan fungere som mønster for de andre statene i regionen. De er ihvertfall ikke interessert i å se Irak bli styrt av religiøse fundamentalister slik som Iran. Paul Bremer har allerede signalisert at han ikke vil godkjenne et utkast til midlertidig konstitusjon som peker på islam som hovedgrunnlag for irakisk lov.
En rådvill president
Om selve den militære operasjonen i Irak forløp relativt problemfritt, er veien mot irakisk selvstyre og stabilitet er blitt akkurat så komplisert som kritikere spådde på forhånd. George W. Bush og administrasjonen i det hvite hus sitter nå i ei lei klemme. De skulle gjerne ønske å ordne opp i denne konflikten selv, men det ser det ikke ut som at de makter. Det hele blir ikke lettere av at presidentvalget nærmer seg med stormskritt, og at utviklingen av okkupasjonen i Irak kommer til å bli en viktig sak i så henseende. For øyeblikket synes det som at det er FN som blir satt til å løse problemene etter det egenrådige amerikanske felttoget.