Det kan sies mye om Lourdes, byen som trekker hundretusener av pilegrimer hvert år. For katolikkene er dette en hellig by på grunn av Maria-åpenbaringene som fant sted her i 1858. Det var da den unge jenta Bernadette Soubirous fikk se Maria hele 18 ganger i en grotte ved elven Grave. En av gangene Maria talte til den unge jenta bad hun henne grave et sted i grotten. Idet Bernadette rørte i sanden sprang det fram en kilde derfra som hun drakk av. Vannet fra denne kilden sies å ha helbredende kraft, og det er idag mulig både å bade i vannet fra kilden og å tappe det på flasker. Maria bad også om at det måtte bygges en kirke over grotten, noe som ble gjort.
Etter å ha besøkt Lourdes som deltaker på en militærvalfart i år sitter jeg igjen med et ambivalent forhold til byen. På den ene siden var det spennende å oppleve en slags følelse av hellighet, noe jeg opplevde spesielt sterkt da jeg var innom Bernadettekirken under en nattbønn. Den nærmest elektriske atmosfæren i byen på kveldene med soldater og befal fra hele Europa som festet og pratet sammen kommer jeg heller aldri til å glemme. Ei heller lysprosesjonen på lørdagskvelden da alle gikk gjennom byen med tente lys og sang Lourdes sangen med refrenget: «Ave, Ave, Ave Maria».
På den andre siden virket alle de sjelløse suvenirbutikkene usmakelige, i måten de fylte byen på med sine glorete og monotone suvenirer. Tanken på alle de syke som bader i kilden, og drikker av kildevannet uten å bli helbredet var også forstyrrende.
Det var likevel en kjekk opplevelse å være i Lourdes, og en fikk på en helt spesiell måte et innblikk i katolisismen. Jeg tror også at jeg lærte noe om meg selv både på turen nedover Europa, og i løpet av dagene i Lourdes.
Post a Comment