Intellektuell opphavsrett
Eirik Newth skriver litt om intellektuell opphavsrett i en artikkel om den franske læreren George Lopez fra dokumentaren «Å være og ha» (Être et avoir). Lopez ønsket etter filmens suksess å få kompensasjon for sin rolle i dokumentaren, og saksøkte filmskaperen da han ikke ville gå med på det. Rettssaken reiste en rekke viktige etiske spørsmål omkring det å skape dokumentarfilm, og aktørenes rolle og rettigheter i denne sjangeren. Franske filmselskaper var redde for at en seier for Lopez ville føre til «døden for dokumentarsjangeren ved å underminere prinsippet om aktører ikke skal få betalt for å delta.» (Guardian, Defeat for teacher who sued over film profits)
Nå endte saken med at Lopez ikke fikk medhold. En avgjørelse jeg absolutt er enig i, i denne saken. Jeg synes samtidig problematiseringen av begrepet intellektuell opphavsrett på generell basis er interessant. Eirik Newth peker på en del problemer med begrepet, først og fremst det at ingen idéer oppstår i et vakuum, men i samspill med andre menneskers tanker og rådende oppfatninger i samfunnet. Et annet problem er hva vi skal tillate at man kan ha intellektuell opphavsrett til, noe som idag først og fremst er relevant i forhold til kommersiell bioteknologisk forskning hvor deler av det humane genom blir patentert av store foretak.
Samtidig må vi se på betydningen intellektuell opphavsrett har for alle som driver med en eller annen form for intellektuell virksomhet, enten det nå er produktutvikling, litteratur, film eller musikk. Kan ikke disse sies å ha skapt et produkt som har rett på en form for beskyttelse, enten det nå dreier seg om en konkret gjenstand eller en roman?
Oktober 1st, 2004 at 08:36
Hei og takk for tilbakepeker. Heldigvis (for meg som forfatter, bl.a.) gis denne beskyttelsen av patentrett og vanlig opphavsrett. Innenfor et gitt tidsrom har jeg rett til å bestemme hvem som lager kopier av verk jeg har produsert - 70 år etter opphavsmannens død for åndsverk av ulike slag, betydelig kortere for patenter. Dermed anerkjennes det at eiendomsrett til en roman ikke er det samme som eiendomsrett til et stykke jord - det er jo ikke slik at arvingene etter 70 år må gi fra seg jorda til offentligheten! For egen del mener jeg forøvrig at 70-årsgrensa er alt for omfattende, og en vesentlig årsak til at så mange åndsverk ikke lenger er i bruk.