Vitenskapskafé
I dag var jeg på Vitenskapskafé på Hectors hybel. Roger Strand innledet til debatt med et innlegg som bar den ambisiøse tittelen «Det enkle og det komplekse», med bakgrunn i et sitat fra den amerikanske forfatteren Henry Louis Menckens: «For ethvert menneskelig problem fins det en enkel og elegant løsning, og den er alltid gal.»
Strand filosoferte litt over begrepene enkelt og komplekst, og kom fram til at det komplekse var vanskeligst å få tak på. Det varierer fra fagfelt til fagfelt hva som regnes som komplekst, og derfor er det vanskelig å komme fram til noen entydig definisjon på det komplekse. En mer farbar vei er å finne ut hva som er enkelt, og definere det komplekse som det som ikke er enkelt.
Ellers hadde han også noen konkrete eksempler på situasjoner med forskjellige kompleksitetsnivåer, men det viktigste i forhold til temaet var nok spørsmålene: – Hvilken pris må vi betale for å la være å bry oss om kompleksitet når vi behandler et problem. – Når er nyansene viktige, og når kan de skrelles bort? Han pekte også på det faktum at kompliserte løsninger ikke alltid gir suksess, og at vi mennesker ofte ønsker oss enkle løsninger, noe som er en del av svaret på fundamentalisme og populisme.
Debatten etterpå var litt skuffende, jeg synes den ble litt for perifer i forhold til temaet. Den dreide seg litt om maktutøvelse og litt om vitenskapelig og teknisk etikk. Jeg savnet litt debatt omkring hvorfor vi liker enkle svar, og om hvilke roller enkle og kompliserte forklaringer kan spille. Men egentlig skal jeg ikke klage siden jeg ikke tok noe initiativ til å ta opp disse temaene selv. Kanskje kommer jeg tilbake med noen tanker i dette forumet senere?
Allt i alt var ihvertfall Vitenskapskaféen en hyggelig opplevelse jeg gjerne gjentar!