vindpust

Noen ganger i livet har man flaks. Uforskammet flaks. Like før jeg dro tilbake til Bergen var jeg en tur inne i Stavanger og gikk og ruslet litt rundt i gatene. Tilfeldigvis tok jeg meg en tur oppom biblioteket, og like tilfeldig plukket jeg en bok ned fra hyllen med nyheter. Den het «Brev» og var skrevet av Thomas Espedal.

Både tittelen og forfatteren var like ukjente for meg, men av en eller annen grunn satte jeg meg ned i en sofa og begynte å bla i boken. Hva oppdager jeg så? Dette er skrivekunst på sitt aller beste. Det er faktisk noe av det beste jeg har lest i hele sommer. Jeg ble sittende i nesten en time og lese i den boken før jeg la den fra meg, og biblioteket her i Bergen kommer nok til å få besøk av meg snart. Da skal jeg stille meg foran en bibliotekar og spørre litt høylytt, men høflig:
– Har dere den nye boken til Thomas Espedal. «Brev» heter den, tror jeg. Så skal jeg gå rett hjem og lese den ut.

Så sitter det kanskje tilfeldigvis noen på huk foran en reol og leter i hyllene, og hører meg si «Thomas Espedal», «Brev». Kanskje sniker disse navnene seg inn i den mørkeste delen av underbevisstheten, og en annen gang de besøker biblioteket vandrer de liksom tilfeldigvis forbi hyllene med forfattere på «E». Lar fingrene gli umotivert over bokryggene før de plutselig stanser opp ved en bok ved navn «Brev», og tar den ut og begynner og bla.