Våre små venner
En liten episode fra hverdagen: Jeg står i køen i kantina på Haukeland sjukehus. Bak meg står en mor og et barn og kikker på avisene i avisstativet.
- Hva er E. coli, spør plutselig barnet, tydelig nysgjerrig etter å ha lest overskriftene i dagens Dagblad.
- Det er den der farlige mikroben, svarer moren. - Den som har tatt livet av noen barn.
I mitt stille sinn har jeg lyst til å tilføye noen ord om at E. coli også er en helt normal og nødvendig familie tarmbakterier. At vi alle er agarskåler for en stor kultur av E. coli-bakterier som gjør en kjempejobb med å bryte ned en del næringsstoffer slik at vi kan nyttiggjøre oss dem. De fleste E. coli-bakterier er altså ikke livsfarlige, men tvert om livsnødvendige. Men jeg lar være å si nooe, betaler for kaffekoppen min, og går.
På vei tilbake til lesesalen gjør jeg meg noen tanker om hvilket bilde som tegnes av bakterier, og deres rolle i våre liv, i mediene i forbindelse med E. coli-saken. I det siste nummeret av tidsskrift for den norske legeforening skriver redaktør Charlotte Haug en kommentarartikkel om akkurat dette: «Krigen vi ikke bør vinne»
For selv om noen bakterier er farlige, ja til og med dødelige, er det også slik at vi lever i symbiose med en nærmest ufattbar mengde bakterier. Det er faktisk slik at det er minst ti ganger så mange mikrober som det er celler i det voksne mennesket. Mange av disse mikrobene har funksjoner som vi er avhengige av, og det at de er tilstede medvirker også at andre, og potensielt farlige, bakterier ikke får fotfeste.
Vi omgis også av en helt ufattbar mengde bakterier i dagliglivet, men på grunn av vårt immunforsvar og vår normalflora av bakterier, skaper dette normalt ikke noe problem for oss. Det er altså ikke slik at vi kjemper en kamp mot bakteriene. De kjemper også med oss. Det gjelder bare å skille venn fra fiende, og behandle dem deretter.
Som Charlotte Haug skriver:
«Vi bør ta konsekvensene av at mikrobejegernes sekel er over, og at vi nærmer oss mikrobestrategenes millenium,» skrev Tore Midtvedt i Tidsskriftet i 1998 (2). Det er fortsatt et godt råd. Han påpekte at 1900-tallet var preget av kampen mot mikrobene, ikke minst med antibiotika, og at man på et tidspunkt nærmest trodde at mennesket var i ferd med å seire over dem. Slik gikk det ikke, tvert imot ble de siste to tiårene av forrige århundre preget av nye infeksjonssykdommer, av at velkjente sykdommer kom tilbake og av problemer knyttet til antibiotikaresistens.