vindpust

Unge Venstre-leder Lars Henrik Michelsen har fått et usignert brev om den nye bioteknologiloven og velger å grunngi sitt syn på stamcelleforskning i vevloggen sin i artikkelen: Ja til stamcelleforsking.

I den nye bioteknologiloven går regjeringen inn for å tillate forsking på overtallige befruktede egg produsert i sammenheng med in vitro-befruktning. Absolutt på tide å stanse med den meningsløse kastingen av celler som har potensiale for å gi svar på hittil uløste spørsmål knyttet til cellevekst og -differensiering. Dette kan gi helt nye terapimuligheter, slik Sylvia Brustad peker på i en uttalelse i forbindelse med lanseringen av det nye forslaget:

– Det er håp om at stamcelleforskning kan bidra til utvikling av nye behandlingsmetoder ved sykdommer som Parkinson, hjerte- og karlidelser, multippel sklerose, diabetes, HIV/AIDS, kreft og flere andre. I dag blir eggene destruert, i stedet for å bli brukt i verdifull forskning.

Jeg synes også Michaelsen peker på et viktig faktum, når han kommenterer den restriktiviteten Norge i lang tid har utvist i sin bioteknologilov, sett i forhold til resten av verden:

Noreg kan heller ikkje ignorere det som skjer i andre land. Er det ein ting vi kan vere samd om i 2005, så er det at forskingsresultat og pasientar kryssar landegrenser. Å vere tru mot vår eigen strenge bioteknologilov, vil i ytste konsekvens seie at vi og må halde oss unna dei behandlingsformene som spring ut frå stamcelleforsking i andre land.

Michaelsen beskriver debatten om stamcelleforsking som en skyttergravskrig:

I den eine skyttargrava ligg dei som er kategoriske motstandarar av all forsking på befrukta egg, og som i dag har fått gjennomslag for ein av verdas strengaste bioteknologilover. I den andre skyttargrava ligg dei som er like kategoriske forsvararar av all forsking med gode føremål, og som ikkje ser ut til å hefte seg ved etiske dilemma i det heile.

Jeg må nok si meg litt uenig med ham i denne analysen. Skyttergravsmetaforen liker jeg godt, men jeg tror ikke det er slik at de kategoriske forsvarerne for stamcelleforskningen ikke heftes ved etiske dilemma i det hele tatt. Det tror jeg de gjør. Det dreier seg nok heller om forskjeller i menneskesyn mellom de to leirene, slik at det som oppfattes som problematisk for de på den ene siden, ikke nødvendigvis er like problematisk for de andre. Mer spesifikt handler det om hvilken grad av menneskeverd man tilegner det befruktede egget.

Når vi i dag tillater kunstig befruktning, vet vi, og tillater, at det med intensjon produseres befruktede egg i overskudd for å være sikker på at man får nok egg til implantasjon. Det er da implisitt at disse overskuddseggene skal/må kastes. Når dette tillates synes jeg det er inkonsekvent i første omgang å ikke tillate at disse eggene brukes til forskning, og i andre omgang å ikke tillate befruktede egg produsert med tanke på forskning.