Dagens BIFF
Idag morges dro jeg ned for å se en film på BIFF. Da jeg først var der, fant jeg ut at jeg like gjerne kunne bli. Det ble 3 filmer til før jeg gikk hjem. Jeg skulle egentlig se Babel også, men den var utsolgt. Her er de jeg så:
Angola: Med lengsel etter en som elsker deg
En vakker dokumentar om et land og et folk som kjemper for å reise seg fra ruinene etter borgerkrigen som herjet landet. Her er det sterke skildringer av fattigdom og elendighet og korrupsjon og skjevfordeling av pengene landet tjener på sine naturressurser. Men det er også optimisme og framtidstro: Mikrokredittprogrammer som gjør familier istand til å tjene til livets opphold. En økt politisk bevissthet, og et brennende ønske om demokrati.
51 Birch Street:
Etter at filmregissør Doug Blocks mor dør går det bare tre måneder før faren gifter seg med en gammel sekretær. Block begynner å nøste litt i foreldrenes forhistorie, og det viser seg at det er mye han ikke vet om dem. En nær og klok fortelling om kommunikasjon og mangel på kommunikasjon i en familie.
El Custodio:
Å være livvakt er en monoton jobb. Alltid i skyggen av sin klient. Ventende. Observerende. Når familien da i tillegg er mer enn lett nevrotisk og ingenting er istand til å begeistre deg, er det ikke så lett. Hva skjer når livvakten blir lei av livet? Spesiell argentinsk film, hvor vi får et innblikk i de små, ytterst normale og repetitive øyeblikk i livet som vi normalt ikke får se på film. Flott filmatisk språk, men litt langdryg.
Before the Music Dies:
En god dokumentar om hvordan den internasjonale plateindustrien har gått fra å utvikle musikalske talenter til å kun å være interessert i umiddelbar suksess og kortsiktig fortjeneste. I tillegg eies alle radiostasjonene i USA av et fåtall antall kompanier som bestemmer en svært begrenset spilleliste, og bidrar til ensforming av musikken. Hvor finnes håpet for den gode musikken?