Jon Fosses «Skuggar», produsert av De utvalgte er det jeg er mest irritert over ikke å ha fått med meg i 2009.
(…) «Skuggar» har sitt eget univers, åpent, klart og på samme tid urovekkende og gåtefullt. ”Alt er no og alt er alltid” Det at tid og rom er oppløst gjør at jeg som leser kjenner meg igjen i en uro. Menneskene befinner seg i et immaterielt rom på et slags nullpunkt, der erindringene om et liv sammen blir de eneste holdepunkter.
Teksten utfordrer til å stille eksistensielle spørsmål og undres over hvem vi er og hvordan vi setter spor i hverandres liv.
Regissør Kari Holtan
Post a Comment